Mexicos president Vicente Fox har endret diskurs i sin behandling av konflikten i Chiapas. Mens Fox tidligere i år framstod som fredsengel, betraktet subcomandante Marcos som sin venn og i en radiotale uttalte "måtte zapatistene vinne, måtte Marcos vinne", synes strategien om en fredelig løsning nå å ha blitt lagt på is. På startmøtet i San Salvador for en regional utviklingsplan kalt Puebla-Panama-planen hevdet Fox foran sine mellomamerikanske presidentkollegaer at det i Chiapas hersker "hellig fred" og at nevnte utviklingsplan var "tusen ganger viktigere enn zapatistene".
Zapatisthæren har ikke tatt til våpenbruk siden 12. januar 1994, da en våpenhvileavtale ble gjort mellom EZLN og den mexikanske regjeringen. Men våpenhvilen ble etterfulgt av flere år med en lavintensitetskrig preget av sterkt militært nærvær og provokasjoner samt en "privatisering av krigen" gjennom voldsbruk og drap av paramilitære grupper. Imidlertid, da da Fox vant presidentvalget 2.juli i fjor våknet fredshåpet. Den oppløftende fredsdiskursen fortsatte fram til slutten av april i år, da Kongressen amputerte lovforslaget om Urfolksrettigheter og kultur, og vedtok en lov som var uakseptabel både for zapatistene og store deler av sivilsamfunnet. Zapatistene kuttet de skjøre båndene som var opprettet med regjeringen og erklærte seg fortsatt i krig, men fremdeles gjennom fredelig motstand. Fox derimot, gratulerte Kongressen for loven, og har ikke bekymret seg synlig over at utsiktene til fredsforhandlinger på ny er mørke.
På et nylig avholdt seminar om Loven for urbefolkningsrettigheter og kultur, uttalte Gilberto López y Rivas, tidligere medlem av Kongressens gruppe for fred og forsoning (COCOPA) at Presidentens uttalelser provoserer og innebærer at regjeringen går for en militær løsning på konflikten i Chiapas. López y Rivas mente også at regjeringens forhandlingsutsending, Luis Alvarez, overkjøres av regjeringen og må komme med en forklaring på hva som nå skjer. Samtidig meldes det om stadig større militært nærvær og provokasjoner fra militæret og paramilitære grupper i Chiapas, etter at kontakten mellom regjeringen og EZLN brøyt sammen.
Nyliberalistisk utviklingsplan
Den økonomiske utviklingsplanen de fem mellomamerikanske presidentene og president Fox denne helga ble enige om å iverksette er først og fremst et initiativ fra Mexico. I følge regjeringen er planen et ambisiøst integrasjonsprosjekt mellom det sørlige Mexico og Mellom-Amerika, som blant annet sikter mot å bedre transportsystemet, fjerne og harmonisere handelsbarrierer og et utstrakt energisamarbeid. Fox lover gjennom den tåkelagte informasjonen som er gitt om prosjektet, økonomisk og sosial utvikling for hele regionen.
Verdensbanken og den Inter-amerikanske utviklingsbanken har stilt seg bak prosjektet. Og mer enn det i følge kritikerne, som mener at planen samsvarer urimelig godt med nordamerikanske interesser, ikke minst når det gjelder å åpne transportveier til Stillehavskysten, sentrum for verdenshandelen. Mange frykter også at planen vil legge veien og ressursene åpne for utenlandsk kapital av den tvilsomme sorten. I Chiapas, en av Mexicos fattigste stater, hevdes det at industrialiseringen som loves vil dreie seg om et stort antall nye maquiladorafabrikker (sammensettingsfabrikker med få ringvirkninger til den lokale økonomien for øvrig) som ønsker å utnytte billig arbeidskraft, det vil si fattigbøndene i området. Frigjorte jordbruksarealer vil kunne brukes til vekstintensive plantasjer med eucalyptus og afrikansk palme. På et stort seminar om Biodiversitet i San Cristóbal de las Casas, tilfeldigvis avholdt samme helg som Fox møtte de mellomamerikanske presidentene i San Salvador, ble det ropt varsko og planen fordømt som enda en åpning for private storkapitaliske interesser. Det fryktes blant annet at vannressursene (de viktigste i Mexico) med tiden vil privatiseres og at de store bioteknologiske selskapene søker å skaffe seg kontroll over genressursene (blant de rikeste genbankene i Latin-Amerika) i det sørlige Mexico. Mange tolker også Kongressens avvisning av den opprinnelige lovforslaget om urbefolkningsrettigheter og kultur, som et nødvendig skritt for at Puebla-Panamaplanen kan skride fremover. Den omskrevne lovteksten har sørget for å fjerne sentrale setninger som kunne bidratt til en prosess mot autonomi og kontroll over sentrale resurser for urbefolkningen.
Både EZLN og store deler av sivilsamfunnet er sterkt kritiske til planen, men president Fox har så langt vendt det døve øret til.
Gransking av det meksikanske bankvesenet?
Statssekretær Santiago Creel antydet forrige uke at dokumentene fra bankskandalen FOBAPROBA kan åpnes for innsyn og gransking. FOBAPROBA ble opprettet etter bankrisen i slutten av 1994, som en redningsaksjon for de meksikanske bankene. Det er antatt at redningsaksjonen, som kostet den meksikanske staten nær 100 milliarder amerikanske dollar og utgjør en vesentlig del av den meksikanske statens gjeld, var omgitt med betydelig snusk og svindel.
Av Espen Rosen Juni 2001